Nytt andehus

Disse ble fort for store for kalvebingen

Vi har vært nødt til å finne nye lokaliteter til våre husdyr. Andebonden var lei av å grave ut møkk og kjøre den ut i trillebår, og det begynte å bli litt trangt om plassen.

Så en helgeformiddag ble det begynt på grunnarbeidet

Svært bra å ha en dachs til gravearbeid 

Storebror var utrustet med snekkerbelte, og til uvurderlig hjelp.

Etterhvert kom kårkaillen, han var til større hjelp.

Det ble jobbet med huset i 2 helger, mye regn og med god tilgang på materialrester fra husbygging

Klart til innflytting, pappa og storebror har hentet strø.

Det ble kjøpt inn hønsenetting og takpapp. Ellers så har huset både isolasjon og vindduk. Veggen ned mot elva er en lem som lett kan åpnes slik at det bli lett å gjøre rent. Design: Andebonden sjøl.

Selve andeslippet skjedde da det var blitt for mørkt til å få gode bilder, ettersom fotografen og lillesøster måtte følge med i vinduet. Dette skjedde med varierende teknikker av jaging og lokking, og til stormende jubel fra storebror.

Innvendige fasiliteter

Bilde fra en av flere kvelder der vi har forsøkt å få dem til å flytte inn i huset - de er fremdeles ute både natt og dag.

Idag har vi hatt befaring av andetilsynet. Vi har fått tilbakemelding på litt lavt gjerde, samt ikke så revesikkert som det burde vært. Andefamiliens kvinnelige medlemmer har brukt helga til å perfeksjonere flygeegenskapene sine.

Hunnene ble derfor frisert litt, slik at de ikke stikker av med det første. Andetilsynet var rutinert og hadde et godt grep på endene. Selve friseringen foregikk med saks.

Så andebondelivet er enda mer givende enn småbrukarlivet, det anbefales Spesielt lillesøster følger nøye med på innhegningen fra kjøkkenvinduet, og jubler både over bading og flaksing med vingene.